Når de døve dater

Hun laget pil og bue med armene, deretter tok hun en liten slurk luft. Slik forsto bartenderen at Silje ønsket seg en shot med Jägermeister. Stine Trangsrud (t.v.), Silje Fjeld og Janne Helle synes som regel det går greit på byen.

De døve jentene får de søteste komplimentene på byen. Til dem må gutta skrive lapper.
Les også:
Lærer å lytte med kunstig hørsel 28.04.2006
Hvor kan du lære tegnspråk
Ål Folkehøgskole
Universitetene i Oslo og Stavanger
Høyskolene i Sør-Trøndelag og Bergen
Døveforeningene rundt om i landet tilbyr kurs, sjekk deafnet.no
CD-rom tilbys også fra Møller kompetansesenter, sjekk www.statped.no/moller
TegnspråkHar ulike dialekter , utviklet ved de forskjellige døveskolene. Ofte finnes det flere tegn for samme ord.
Man skiller mellom "tegn-til-tale" (døvetegn til norsk tale) og tegnspråk.
Norsk tegnspråk er i ferd med å bli anerkjent som et offisielt norsk språk.
Tips oss:SMS - 1989 'op' Tlf 22 86 30 00E-post:oslopuls@aftenposten.no
Tips en venn Skriv ut
MALA WANG-NAVEEN
Oppdatert: 01.12.20062005: Det er hennes første stevnemøte med gutten. Roy er hørende og kan ikke tegnspråk, derfor må de skrive til hverandre på et ark. Janne er så nervøs at hun knapt klarer å skrive. Hun tilbyr ham et glass rødvin og spør om han vil møte vennenes hennes. De kan tolke for ham.
Charterfeber - Stemningen var bra. Først var vi nervøse. Han visste liksom ikke helt hvordan man snakket med en døv. Men han oppførte seg fint og prøvde seg frem. Det pleier ikke å være sånn. Mange er usikre på døve, men Roy klarte seg fint, forteller Janne Helle (23). Vi møter henne på stamkafeen i sentrum sammen med venninnene Stine Trangsrud (27) og Silje Fjeld (25). Tre døve venninner som du kanskje allerede har merket deg i dokusåpen "Charterfeber".
- Det var litt morsomt hvordan det der skjedde. Jeg trodde det var Døveforbundet som skulle lage en dokumentar som handlet om døve, og hvem sier vel nei til en tur til Kreta, ler Silje.
Etter å ha bli plukket ut på audition, forsto hun at programmet dreide seg om en litt annen profilering av døve.
- Da ville jeg vise at døve også fester, smiler hun.
Tegn til uforskammethet Fra TV3 får Aften vite at programmet har som mål å vise et bredt spekter av nordmenn som reiser sørover, og hvilke utfordringer og problemer de kan møte når de er ute og reiser. Jentene bestemte seg for å stille opp og vise at døve er som alle andre, derfor får seerne se tre jenter som hygger seg i varmen og som spør lokalbefolkningen om ting via tolk. Hjemme derimot . . .
- "Jeg kan tegnspråk", sier noen gutter, og så gjør de sånn, sier Silje og lager en runding med fingrene og en stikker en finger gjennom. La oss kalle det et uoffisielt, internasjonalt tegn for samleie.
2005: De går ut på byen sammen, Janne, Roy og vennene hennes. Janne legger merke til at han er sosial type som prater med alle vennene hennes som om han skulle kjenne dem fra før av. De danser, flørter og skriver små beskjeder til hverandre på mobilen. Tilhørighet - Hvis du vil lære et språk, italiensk for eksempel, er den beste måten å lære språket på, å bo i Italia og snakke språket. Går du inn for det, må du gå på kurs eller bruke en DVD, sier Sigrun Nygaard Moriggi. For fire år siden begynte hun det møysommelige arbeidet med å samle ord til en illustrert bok. Lærebokforfatteren har dedisert resultatet, den nyutgitte boken "La hendene snakke", til sin døve sønn Mads.
- Jeg syntes det var helt tragisk da jeg fikk en døv sønn, men de døve har en gave. De har en fantastisk tilhørighet til et vennemiljø, ofte sterkere enn til familien, forklarer forfatteren. Ofte ligger nærmeste skole med tilbud til døve barn langt unna der foreldrene bor, noe som gjør at mange unge døve i dag er vokst opp på internat.
- Man er hos familien i helgene, så drar man tilbake til skolen. Da jeg sluttet på skolen, var det som å miste familien, forklarer Silje, som selv bodde på skolen der hun gikk. Etter skolen blir man spredd for alle vinder, og Internett blir et naturlig kontaktpunkt - hvor mange også møter sine kjærester.
2005: Janne merker allerede den første kvelden at hun er i ferd med å bli forelsket i denne kjekke gutten som hun har snakket mye med på nettet. Roy forteller Janne at han synes hun er sjarmerende og vil lære seg tegnspråk. Det første han spør om, er å få en klem.
Læring Mange døve liker å gå på steder hvor det spilles høy musikk og hvor det er stor plass, slik at de kan kommunisere fritt. Silje, Stine og Janne henger sammen med både døve og hørende, og forklarer at det er et sterkt samhold i døvemiljøet.
I den kinoaktuelle filmen "Babel" sliter en døv jente med å sjekke opp gutter ettersom hun kun snakker tegnspråk. Jentene er ikke enige i at det er et reelt problem.
- Jeg blir aldri lei av å lære folk tegnspråk, det er vi villige til å gjøre for at folk skal kunne kommunisere med oss, forklarer Janne.
- Folk blir overrasket når de blir med på nachspiel og vi spiller musikk. Vi spiller jo gitar og går på dansekurs, vi er ikke passive mennesker som bare sitter og bruker hendene, sier Silje. De synes de fleste steder på byen er godt tilrettelagt for dem, men at det enkelte steder jobber folk med dårlige holdninger. For noen blir "det hemmelige språket" rett og slett for mye.
- På kafé har jeg sett mange si videre til kolleger at vi oppførte oss litt merkelig fordi vi må vise dem mobilen for å fortelle om vi vil ha mat eller kaffe, forteller Janne.
2005: Janne og Roy finner tonen. De vet ikke om de vil bli kjærester, men det de har, sluker dem bare mer og mer. Roy liker vennene hennes, men vil hans venner like henne? Janne er redd, men allerede første gangen viser det seg at de liker henne. Noen vil lære tegnspråk, andre skriver på lapper.
Kropp Sigrun Nygaard Moriggi mener at unge døve ofte blir isolert når de er sammen med hørende og derfor har få hørende venner. Jentene på sin side bedyrer at de har mange hørende venner. Noen synes det er praktisk med en hørende partner, andre har en sterk identitet som bruker av tegnspråk.
- Døvemiljøet er så lite, og jeg kjenner de fleste. Jeg ville ikke bli sammen med noen som har vært sammen med venninnen min, sier Janne. De tre jentene har alle mottatt finurlige, små sjekkelapper på byen, og noen ganger har gutter laget et tegn i luften som viser at de synes de har fin kropp. Men de ser kjapt om noen har uhederlige hensikter, forteller jentene.
- Ja, det er lett å se om noen vil utnytte deg sier Stine.
- Vi døve leser også holdning og kroppsspråk, legger Janne til.
- Og hvordan bør man gå frem for å sjekke opp dere?
- Gjennom en hørende venn, for eksempel. Shotte sammen, bli fulle, spøker Silje før hun avslutter med det viktigste sjekketrikset:
- Å ha øyekontakt!
2006: Omtrent ni måneder etter at Janne og Roy møttes, ble lille Ricky født. Paret er i dag forlovet og planlegger å gifte seg i 2008.
Deler av dette intervjuet er foretatt gjennom døvetolk Marianne Lorentzen, andre deler av det er gjort på msn.
CochleaimplantaterI døvemiljøet går diskusjonen høyt og lavt om CI, såkalte Cochleaimplantater. Cochleaimplantat er et høreapparat som via en mikrofon og en liten datamaskin (mikroprosessor) formidler lyden til en elektrode som er operert direkte inn i cochlea (sanseorganet for hørsel) og ligger som en ledning langs basilarmembranen.
Mange døve mener implantatene ikke fungerer tilfredsstillende og at brukeren dermed blir definert som tunghørt. I Tidsskrift for Norsk Lægeforening kan man lese at "Tap av kulturell identitet, tilhørighet og trivsel tilbakevises i en sammenliknende studie av hørselshemmet ungdom med og uten implantat. Selv om implantatet er kostbart (300 000 kroner), er kostnad-nytte-analyser for cochleaimplantatbehandling positive både for voksne og barn med henblikk på samfunnsøkonomi og livskvalitet, da alternativkostnadene til tegnspråkundervisning er høyere."
Både forfatter Sigrun Nygaard Moriggi og jentene som er intervjuet i denne saken er sterkt kritiske til dette.
Sterk identitetStikk i strid med den generelle samfunnstrenden, der integrering har stått i sentrum, har de døve kjempet for å beholde sin identitet som døve. De har lykkes i å nå frem med sine argumenter om at egne skoler er den beste måten å sikre døve en god utdanning på, skriver forskning.no. Døveskolene fungerer i dag, som før, som internatskoler - med en sterk identitetsskapende betydning. Mange døve vil også kaste av seg stempelet som funksjonshemmet. De vil heller definere seg selv som en språklig og kulturell minoritet. Mens de døve har tatt avstand fra integreringstanken, har utviklingen gått i motsatt retning blant unge synshemmede